Bli bevisst din mestringsstil - forebygg konflikter

Når man skal løse en krevende oppgave, privat eller i arbeid, har vi alle ulike tilnærminger, eller mestringsstiler. Mestringsstil defineres her som «din foretrukne tilnærming til konfliktsituasjoner», og vi kan snakke om tre typer: oppgaveorientert, emosjonsorientert og unngående mestringsstil. Hvilke benytter du?

Ettersom vi er ulike personer, med ulik personlighet og erfaring, vil vi naturlig også foretrekke ulike tilnærminger. Våre personlighetstrekk vil altså kunne påvirke vår tilnærming til konfliktsituasjoner. Forskning på personlighet er kompleks og benytter en rekke ulike teoretiske standpunkt.

^{Vi kan benytte et tenkt eksempel for å beskrive de ulike mestringsstilene. Se for deg at du er en leder som skal forberede en krevende samtale med en av dine ansatte. Flere av dine andre medarbeidere har tatt kontakt og varslet om kritikkverdig adferd. Du har selv opplevd konflikter med den ansatte.} 

Du kan velge å legge en klar plan for hva du skal forberede og når, og hvordan du rent praktisk skal gjennomføre samtalen. Du setter deg inn i informasjonen du har, samtalen som skal utføres og forbereder for flere aktuelle scenario og spørsmål som du eventuelt kan få. Du legger også en plan for hvem andre i virksomheten du bør involvere.

Her konsentrerer du deg om oppgaven du skal løse (planlegging, start på samtalen og tema du skal ta opp) og hvilke faktorer som påvirker en optimal løsning. Kreves det bistand fra HR-avdelingen? Bør tillitsvalgte være tilstede? Hva med etter samtalen - hvordan kan situasjonen utvikle seg og hvordan kan du tilrettelegge for en god løsning? Et annet alternativ er å se på hva som vil skje dersom du skulle få en dårlig start i møtet, eller ikke kunne svare på spørsmål som vedkommende har relatert til saken og informasjonen som foreligger. Prosessen kan aktivisere ulike forsvarsmekanismer. 

Vi kan for eksempel se veldig positivt på det (det går sikkert bra), noe som egentlig blir en motreaksjon på situasjonen som skaper et ubehag hos oss. Vi kan også velge å ikke forholde oss til det (fortrengning) å unngå tanker rundt det og forberede oss i mindre grad – vi tar det som det kommer. En slik unngående mestringsstil kan utvikles der du føler det ikke er noe du kan gjøre. Den vil påvirke helsetilstanden negativt og kan gjøre deg langt mer utsatt for stress. Med denne tilnærmingen har du nemlig ikke et bevisst forhold til hva du selv kan gjøre for å redusere uheldige faktorer i konfliktsituasjoner. 

Videre kan vi se vår mestringsstil i forbindelse med vår attribusjonsstil. Attribusjon er knyttet til hvordan vi oppfatter andre, der vi tillegger en person stabile indre egenskaper på bakgrunn av ytre synlig adferd (den fundamentale attribusjonsfeil). Vi kan ha, eller utvikle, en optimistisk eller pessimistisk attribusjonsstil når det gjelder vår egen adferd. Dette kan beskrives ut fra begrepet «locus of control» hvor vi har kontroll på våre omgivelser. 

Der vi har en indre opplevelse av kontroll («internal locus of control»), oppfatter vi enten gode eller dårlige resultater, det skyldes hva vi selv har eller ikke har gjort (forberedt oss godt). En slik tilnærming vil være hensiktsmessig i konflikthåndtering, og kan sees i sammenheng med en oppgaveorientert mestringsstil. Vi kan trekke paralleller fra eksempelet med forberedelse over. Vi har her tro på at vi kan påvirke vårt resultat ved å forberede oss godt. Får vi en mindre god opplevelse, tenker vi på hvordan vi kan forberede oss bedre til neste tilsvarende samtale. Der vi har en ytre opplevelse av kontroll («external locus of control»), plasserer vi årsaken utenfor oss selv og vår egen kontroll. En slik tilnærming kan knyttes til en unnvikende mestringsstil, det er ikke noe du selv kan gjøre for å håndtere konfliktsituasjoner. Det hjelper ikke hvor mye du forbereder deg om saken, de juridiske sidene eller samtalen i seg selv - dine kollegaer og andre momenter som dagsform og stemning vil påvirke møtet og forberedelse i størst mulig grad. 

Der opplevelsen ikke blir særlig god, skyldes det nettopp vedkommende, adferden og væremåten hans/hennes. Det var som du trodde, det var ikke noe du selv kunne gjøre. 

Hvilken type mestringsstil egner seg da best i konfliktsituasjoner? Det hevdes her at den oppgaveorienterte er å foretrekke, der du opplever størst mulig grad av kontroll og har høy bevissthet på din profesjonelle yrkesutøvelse. Dette betyr selvsagt ikke at det er galt å vise følelser, eller at det er feil å trekke seg ut av enkelte situasjoner. 

Imidlertid er det viktig å være optimistisk på hva man kan gjøre for best mulig å bidra til at en enkelt konfliktsituasjon forebygges eller reduseres. Vår mentale forberedelse kan også påvirkes av vår foretrukne mestringsstil. Positivt selvsnakk kan underbygge en positiv tilnærming eller forebygge en negativ. Ved å bruke tid på teknikker som visualisering, mental filming og utvikling av mentale sjekklister, konsentrerer du deg målrettet om hva du kan gjøre for å løse situasjonen best mulig. Har du benyttet tid på å se for deg situasjonen - kan du lettere håndtere stresset som følger med den. Du har på en måte allerede vært der.