Hvordan arbeider deres virksomhet med psykososialt arbeidsmiljø?

SINTEF har på oppdrag fra NAV og STAMI undersøkt statusen på arbeidsmiljø i norske virksomheter - der de har forsøkt å svare på tre hovedproblemstillinger som alle dekker ulike sider av arbeidsmiljøet. Undersøkelsen gir norske virksomheter tydelig motivasjon til å utvikle et strategi for å utvikle arbeidsmiljøet basert på evidensbaserte strategier. 

1) Hvordan er kunnskapen om psykososialt arbeidsmiljøarbeid blant norske virksomheter? 2) Er psykososialt arbeidsmiljøarbeid på dagsorden og hvor høyt prioriteres det blant norske virksomheter? 3) Hvordan arbeider norske virksomheter med det psykososiale arbeidsmiljøet?

Kartleggingen baserer seg på datamateriale fra 56 intervju i 30 virksomheter og en spørreundersøkelse besvart av 1153 norske virksomheter, med innsamling av data fra januar til juni 2022. Resultatene viser i følge SINTEF at psykososialt arbeidsmiljø oppleves som et bredt og delvis komplisert begrep blant norske virksomheter. Flertallet mener det er et positivt ladet ord, men det er stor variasjon i om det oppleves som lettfattelig eller vanskelig å forstå.

Opplevelsen av det gode arbeidsmiljøet

SINTEF henviser til en påstand som «Det føles mer enn det kan beskrives» når vedkommende, en leder i offentlig sektor skulle forklare hvordan vedkommende forstår innholdet i psykosialt arbeidsmiljø.

I undersøkelsen trekker de også frem begrep som "trivsel", "mellommenneskelige relasjoner" - "samspill" og "kommunikasjon" rundt ulike elementer som inngår i et psykososialt arbeidsmiljø. Hele 79 prosent av de store virksomhetene oppgir at de bruker begrepet psykososialt arbeidsmiljø, mens 48 prosent av de små sier de gjør det. 

Arbeidsmiljøloven av 2006 markerte på sin side en viktig endring i fokus på psykososialt arbeidsmiljø i Norge. Loven la større vekt på å beskytte arbeidstakernes mentale helse og velvære, og fokuserte på å forebygge og håndtere psykososiale belastninger på arbeidsplassen. Dette vises tydelig eksempelvis ved begrepet "krav til det psykososiale arbeidsmiljøet" som er ordlyden som benyttes som overskrift i arbeidsmiljøloven. Her er det en rekke krav som alle norske virksomheter må forhold seg til - fra å verne ansatte mot vold og trusler til å ivareta arbeidstakers integritet og verdighet på arbeidsplassen.

Positivt eller negativt fokus?

Det som er en gjennomgående tilbakemelding i undersøkelsen er om begrepet psykosialt arbeiedsmiljø er positivt eller negativt ladet - noe som endrer seg i stor grad i forhold til hvilken bransje man spør. Det er grunn til å anta at dette også vil påvirke prioriteringene.

I undersøkelsen blir respondentene spurt om psykososialt arbeidsmiljøarbeid prioriteres i forhold til andre arbeidsmiljøfaktorer, om den er på dagsorden og forankret i noen retningslinjer eller strategier.

15 prosent er helt enig og 50 prosent enig i at de prioriterer dette arbeidet på like linje med andre arbeidsmiljøfaktorer. 28 prosent oppgir helt enig og 53 prosent enige i at psykososialt arbeidsmiljø er på dagsorden. 15 prosent er helt enig og 50 prosent enig i at de har strategier/retningslinjer for hvordan dem skal arbeide med psykososialt arbeidsmiljø. Det er slik en relativt liten gruppe som er helt enige i prioriteringer, dagsorden og strategier.

SINTEF påpeker på sin side at selv om psykososialt arbeidsmiljø ble definert i spørreundersøkelsen som opplevelse av innhold i arbeidet og arbeidssituasjonen, det mellommenneskelige samspillet, og organisering av arbeidet (som f.eks. arbeidstid, skiftordninger, team, ansvarsforhold og ledelse), sier det for eksempel ikke disse påstandene noe om hva de har på dagsorden.

Samtidig ser vi at trakassering på arbeidsplassen og varsler om kritikkverdige forhold får stor oppmerksomhet - slik at det for mange arbeidsgivere vil være ønskelig å arbeide forebyggende.

Medarbeidersamtalen er fortsatt viktig

I undersøkelsen fremhever SINTEF at det er medarbeidersamtaler som flest virksomheter oppgir som metode for å kartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet, med 83 prosent av virksomhetene som svarer det, etterfulgt av medarbeider/-arbeidsmiljøundersøkelser og vernerunder, med 65 prosent.

Mange virksomheter beskriver videre at de fanger opp det psykososiale arbeidsmiljøet gjennom uformelle møtepunkter og sosiale arenaer (62 %) og gjennom allmøter eller andre mer formelle møtepunkter (59 %). 54 prosent bruker videre AMU/samarbeidsfora og 43 prosent oppgir i undersøkelsen at de bruker helsesjekker eller helsekontroller med samtaler i etterkant som metoder for å fange opp det psykososiale arbeidsmiljøet. Det er en mindre gruppe på 26 prosent som oppgir at de bruker korte hyppige temperaturmålinger.

Når respondentene kan komme med andre forslag som de benytter er uformelle treffpunkter og møtearenaer som bidrar til å fange opp arbeidsmiljøtilstanden, som kaffeprater og åpen dør der ansatte og ledere daglig kommuniserer.

Samtidig er psykososiale arbeidsmiljøfaktører også i stor grad knyttet til risiko - særlig når det gjelder vold og trusler på arbeidsplassen, et fenomen som er rapportert i like stor grad av store som små virksomheter. Her er det definert konkrete forskriftskrav til hvilke faktorer arbeidsgiver må vurdere.